# Slik setter du opp et budsjett som faktisk holder

Et budsjett som holder, er realistisk, ikke ambisiøst. Formålet er å bestemme
hvor pengene skal — før de forsvinner av seg selv.

## Steg 1: Se hva pengene faktisk går til

Hent de siste tre månedene fra nettbanken og grupper forbruket: bolig, mat,
transport, gjeld, forsikring, abonnementer og «alt annet». De fleste blir
overrasket over de to siste kategoriene — det er som regel der marginene
ligger.

## Steg 2: Skill faste og variable utgifter

- **Faste:** husleie/boliglån, strøm, forsikring, barnehage, gjeldsbetjening.
- **Variable:** mat, transport, klær, fritid.

Faste utgifter endres gjennom avtaler (bytt, reforhandle, si opp), variable
gjennom vaner. Behandle dem hver for seg.

## Steg 3: Sett rammer — og sjekk mot referansebudsjettet

Sett et månedsbeløp per kategori. Bruk
[SIFOs referansebudsjett](https://www.oslomet.no/om/sifo) som referanse for
hva et rimelig forbruk koster for din husholdningstype. Ligger du langt over
på en kategori, vet du hvor du skal lete først.

## Steg 4: Automatiser på lønningsdag

Sett opp faste trekk dagen etter lønn: regninger, gjeldsbetjening over
minimum, og sparing til buffer. Det som er igjen, er det du faktisk kan bruke
— den rekkefølgen er hele forskjellen på budsjett på papir og budsjett i
praksis.

## Følg opp månedlig

Bruk 20 minutter i måneden: sammenlign forbruk mot rammene, juster det som er
urealistisk, og flytt gevinsten til [nedbetaling av dyreste
gjeld](/okonomisk-kontroll) eller buffer. Har du gjeld i flere banker, start
med [gjeldsoversikten](/gjeldsoversikt) før du strammer inn på matbudsjettet —
renteutgifter er ofte den største lekkasjen.