# Refinansiering: samle dyr gjeld — når lønner det seg?

Har du flere smålån og kredittkort, betaler du sannsynligvis mer rente enn du
må. Refinansiering er verktøyet for å rydde — men det må regnes på, ikke
antas.

## Hva er refinansiering?

Du tar opp ett nytt lån som innfrir de gamle. Resultatet er én kreditor, ett
månedsbeløp og — hvis du gjør det riktig — lavere effektiv rente enn
gjennomsnittet av det du har i dag. Kredittkortgjeld har gjerne 20–30 %
effektiv rente; nedbetalingslån ligger normalt lavere, og lån med sikkerhet i
bolig lavest.

## Slik regner du på det

1. Hent tallene fra [gjeldsoversikten](/gjeldsoversikt): restgjeld, effektiv
   rente og månedsbeløp per lån.
2. Regn ut dagens veide snittrente og samlet månedsbeløp.
3. Sammenlign med tilbudt **effektiv rente** og **totalkostnad** over samme
   nedbetalingstid.

**Den vanligste fellen:** å strekke løpetiden for å få lavere månedsbeløp.
Da kan totalkostnaden øke selv med lavere rente. Velg kortest løpetid
budsjettet ditt tåler — sett opp [budsjettet](/budsjett) først.

## Krav og forutsetninger

Bankene kredittvurderer etter utlånsforskriften: samlet gjeld skal normalt
ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt, og du må tåle renteøkning.
Aktiv [betalingsanmerkning](/betalingsanmerkning) gir som regel avslag på
usikret refinansiering — da er [omstartslån](/omstartslan) sporet å lese seg
opp på hvis du eier bolig.

## Etter refinansieringen

Avslutt de gamle kredittkortene og rammene, ellers står de fortsatt i
[Gjeldsregisteret](/gjeldsoversikt) som tilgjengelig kreditt. Og viktigst:
ikke bygg ny kredittgjeld oppå det samlede lånet — da er du tilbake der du
startet, med mer gjeld.

Renten fastsettes individuelt etter kredittvurdering. Se oppdatert
priseksempel og vilkår hos långiver før du signerer.